Første gang Persbråten er navngitt i kildene er ved en tinglysning 4. november 1755 i pantebok nr. 2 for Follo. Hans Halvorsen Granerud eide da en halvpart av gården Hasle som han da selger til Kristen Bårdsen. Denne halvparten av gården innbefattet husmannsplassen Kjensli med en tilliggende eng eller bråte som blir navngitt som «Peders Braatten».
Første gang noen navngitte personer kan knyttes til plassen ved hjelp av kirkebøkene, er i 1835 da husmannsparet Anders Johnsen og Mari Andersdatter er faddere i en dåp for husmannsfolkene på Kjensli. Anders som kom fra plassen Labråten under Fåle i Nordby og giftet seg i Drøbak 1815 med Mari Andersdatter. De var da begge bosatt på en plass under Havsjødalen. Anders som var skredder, overtok som husmann på Tassebråten i 1818. Tassebråten tilhørte Havsjødalen, så det er godt mulig at Anders og Mari hadde holdt til der inntil deres første barn ble ført til dåp. På Tassebråten fikk de barna Johan i 1819, Anne Sofie i 1822 og Maren Helene i 1826. Familien bodde der til 1831 og året etter er de altså brukere på Persbråten. Da datteren Anne Sofie ble konfirmert i 1837, bodde de på Naverud en periode, men de var tilbake på Persbråten etter 1841.
I 1838-39 var det husmannsfolkene Abraham Mikkelsen og Anne Kirstine Gregersdatter som holdt til på Persbråten. Der mistet de to sønner, begge ved navn Mikael. De ble ikke lenge på plassen, men det kan nevnes at Abraham kom i fra Kleven under Ottarsrud i Frogn og hadde vært bosatt bl.a. i Blylaget og på Gullerud. Senere var han på Kontra under Røer, Løeshagen og Karlstad under Løes. Hans kone var fra Gullerud.
I 1841 er Anders Johnsen og Maren Andersdatter tilbake på plassen da datteren Maren Helene står til konfirmasjon. Her bor familien til etter 1865. Som det var vanlig den gang, bebor de ikke plassen alene men deler husrom med andre personer som leiet seg inn, såkalte inderster.
I 1842 blir datteren Anne Sofie gift med Kristian Olsen fra en plass under gården Trosterud i Ås, og han flytter inn på Persbråten som inderst. Det er ikke mye man vet om ham, men i bind 2 av ”Nesoddens Historie” står det om en tildragelse på Kjensli:
Christian Olsen var innerst på Persbråten. Sommeren 1842 hjalp han naboen på Kjensli med slåtten. Midt under arbeidet dukket husbonden opp. Engebrecht Balzersen Hasle hadde alliert seg "med tvendemænd" for å stanse arbeidet. - han mente nok at verken Christian eller husmannen på Kjensli hadde rett til dette høyet. Christian sluttet å slå, men da han istedet ga seg til å berge det høyet han allerede hadde liggende, grep Engelbrecht inn. Med hjelp av "den medhavende folkestyrke" sørget han for at høyet ble "voldeligen bortført".
Hvor det senere ble av Anne Sofie og mannen Kristian vites ikke.
Anne Sofies bror, Johan, måtte ha flyttet fra Persbråten før 1839, for det året var han bosatt på en plass under Røer. Da giftet han seg med Johanne Marie Johannesdatter fra Kirkeviken og var båtmann av yrke. Dette ekteparet kom til å bo på mange av gården Røers husmannsplasser som Kirkevika, Torvet, Sollia og Holen. De var en tid også på Karlstad av Løes. Johan døde som fattiglem på Fjeld i 1881.
Anders Johnsen og Mari Andersdatters tredje barn, Maren Helene ble lenger på Persbråten. Hun er i 1840-årene flere ganger fadder for broren Johans barn, og får selv i 1849 en datter utenfor ekteskap med ”ungkarl og matros” Martin Larsen fra Drøbak. Datteren blir døpt Anne Mathea. Hun var i 1868 innsatt 1 ½ år på tukthuset i Kristiania for tyveri. Hvor hun befant seg ved folketellingen 1865 og etter tukthusoppholdet er ukjent. Presten på tukthuset hadde ganske gode skussmål å gi henne da han skrev i sjeleregisteret at ”hun leser godt og har hatt god fremgang. Hun har gode evner og god kunnskap, og videre at hun i alle henseende har oppført seg godt”.
Da Maren Helene var 28 år i 1854, ble hun gift i Nesodden kirke med skredderen Nikolai Hansen. De ble boende på Persbråten med hennes foreldre. Om det var tilfeldig eller ikke at hun ble gift med en skredder, som jo også var hennes fars yrke, vites ikke. Det ble i alle fall nå to skreddere på plassen i årene fremover, selv om det er usikkert om Anders Johnsen praktiserte skredderfaget. På Persbråten nevnes han kun som husmann med jord.
Før dette hadde Maren Helene i 1842 fått sønnen Hans Kristian utenfor ekteskap, men presten har ikke skrevet navnet på barnefaren i kirkeboken. Det som vites med sikkerhet er at hans fornavn var Hans.
Skredderen Nikolai Hansen var opprinnelig fra Kongsvingertraktene og hadde flyttet fra Vinger til Nesodden i 1840. Han ble døpt 15 desember 1811 i Vinger og da han ble konfirmert også i Vinger i 1826, ble han kalt ”Nicolaus Hansen af Leret”.
Nikolai og Maren Helene fikk etter hvert 6 barn. Da hennes mor husmannskona Mari Kristiansdatter døde i 1859, og faren Anders Johnsen ble enkemann, brukte de plassen sammen. Ved folketellingen i 1865, var også Maren Helenes sønn født utenfor ekteskap, Hans Kristian født i 1842, bosatt sammen med dem. Han var da ungkar og matros. I 1867 fikk også han et barn utenfor ekteskap, en datter med Sofie Julie Svendsdatter fra Høybråten.
Det bodde også et annet ektepar på Persbråten i 1867. Da ble piken Ida Gustava født her. Hennes foreldre var Arne Gundersen Enger og kona Anne Kirstine Enger f. Olsen. Denne familien er i 1885 bosatt i Holmestrand.
Skredderen Nikolai med kona Maren Helene og 6 barn flyttet ut fra Persbråten i tiden før 1870. Ved folketellingen i 1875 er de bosatt i Øvre Voll gt. 7 i Kristiania.
Den gamle skredderen og husmannen Anders Johnsen, som da var enkemann, fulgte ikke med på lasset. Han døde som fattiglem på gården Sørby i april 1881, 14 dager før sønnen Johan, som døde som fattiglem på gården Fjeld.
I 1875 var det kommet en ny familie til Persbråten. Husmannen og skogsarbeideren Thorvald Halvorsen og hans kone Valborg Jensen var brukere av plassen frem til omkring 1883. De var trolig den siste husmannsfamilien her.
Thorvald var født i 1847 på Finstadplass i Hobøl. I 1865 var han bosatt på plassen Sandvold under Stenerud i Kråkstad. Valborg var født 1851 i Kristiania, hennes far var snekkeren Edvard Jensen fra Nes på Romerike. Han bodde en tid på en plass under Hokholt, trolig Hokholtenga ved Stupind og senere på Vestbråten under Grøstad. Han var gift med NilleSørensdatter fra Storrud.
De hadde datteren Ida som var født 1871 i Kråkstad. I 1875 fikk de sønnen Harald Oskar på Persbråten, i 1878 kommer enda en sønn Karl Johan, og i 1880 kommer tvillingene Paulus og Nora Mathilde.
I 1882 bor også Anna Andreasdatter fra Sørbystrand her da hun har sønnen Gustav Adolf til dåp. Han var født utenfor ekteskap, men Anna giftet seg like etter med barnefaren Ole Kristian Torgersen og flyttet til hans hjemsted på Bekkbråten. Sønnen Gustav Adolf som ble sjømann, døde i desember 1904 da barken ”Kina” av Kragerø forliste.
Thorvald Halvorsen og Valborg Jensen (Edvardsdatter) fikk så i 1883 enda et barn mens de bodde på Bekkbråten, datteren Thora Konstanse – som det siste barnet som ble døpt i fra plassen Persbråten.
Thorvald og Valborg, var i 1885 bosatt på Garderbråten rett på innsiden av grensa til Frogn. De må derfor ha flyttet fra Persbråten mellom 1883 og 1885. I 1887 er de bosatt på plassen Kallestad under Skoklefald, og i 1889 og 1890 er de på Korsveien under Hasle. I 1892 har de slått seg ned på eiendommen Vestby i Blylaget med en stor barneflokk (barn som kom til etter de flyttet fra Persbråten er ikke nevnt her). Thorvald var isarbeider og fikk vel derfor en mulighet til å kjøpe dette stedet.
Ved folketellingen 1891 finnes de siste beboerne vi vet om på Persbråten. Det er enkemannen Kristian Hansen som er oppgitt å være jordarbeider og limemaker (sopelimer). Han bor der sammen med en ugift datter og en fosterdatter. Kristian Hansens egentlige og fulle navn var Cort Kristian Wilhelm Hansen, og han var født på underbruket Glenne under Tomter i Kråkstad i 1834. Han giftet seg med ei husmannsjente fra Sandaker i 1863 og flyttet til Saltboden under Solberg, han leide husvære der og arbeidet som smed. Senere var han og familien bosatt på Kontra og Sollien under Røer før han i 1880-årene flyttet til Kristiania. I 1891 hadde han altså kommet tilbake til Nesodden og holdt til på Persbråten, men et par år etter har han flyttet med datter og fosterdatter til Nygård ved Nesodden kirke. Han fikk skjøte på Nygård i 1894 og døde som selveier der i 1902.
Eiendomsforretninger vedrørende Persbråten og Stein 14/14:
Persbråten hørte opprinnelig til gården Hasle som en del av den daværende husmannsplassen Kjensli. Det har ikke lykkes å finne ut av når Persbråten kom inn under gården Grøstad, men trolig har dette skjedd da Engebret Baltzersen var eier av Hasle på 1840-tallet, i alle fall er Persbråten nevnt som en plass underliggende Grøstad fra 1856 og fremover.
1884: Persbråten med et lite skogstykke ble utskilt fra Nordre Grøstad og solgt til Andreas Hansen Kjensli.
Kildeinformasjon: Protokollnummer: I 19, folie 451, Sted: Follo sorenskriveri, Oppbevaringssted: SAO
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21434&uid=ny&idx_side=-452
1889: Tinglysing av skjøtet fra overstående forretning.
Kildeinformasjon: Protokollnummer: I 20, folie 190b, Sted: Follo sorenskriveri, Oppbevaringssted: SAO
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21435&uid=ny&idx_side=-195
1901: Andreas Hansen Kjensli selger Kjensli, Persbråten og Stormyr til sin svigersønn Anders Andresen med samme rett og hjemmel som selger selv har hatt.
Kildeinformasjon: Protokollnummer: I 23, folie 133b, Sted: Follo sorenskriveri, Oppbevaringssted: SAO
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21438&uid=ny&idx_side=-236
1902: Eiendommen «Stein» ble utskilt fra Persbråten og solgt til dekorasjonsmaler Arne Fladager.
Kildeinformasjon: Protokollnummer: I 23, folie 510b, Sted: Follo sorenskriveri, Oppbevaringssted: SAO
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21438&uid=ny&idx_side=-515
Selve stua eller bolighuset på Persbråten skal ha blitt flyttet opp i bakken mot øst og satt opp som en del av huset på Stein 14/14, resten av husene på Persbråten ble brukt til ved på Kjensli. Det siste huset på plassen skal ha vært låven som ble revet omkring 1900. Flyttingen av huset må ha skjedd før Stein ble solgt til Arne Fladager i 1902.
1919: Fru Emilie Fladager gir skjøte på eiendommen Stein 14/14 til bylege Karl Thiis.
Kildeinformasjon: Protokollnummer: I 30, oppsl. 266, Sted: Follo sorenskriveri, Oppbevaringssted: SAO
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21446&uid=ny&idx_side=-270
