Skriftemål i Nesodden 1733-1749 

Offentlig Skriftemål (Absolutio publica)

Offentlige skriftemål var en del av den gamle kirketukten som hang igjen fra den katolske tiden før reformasjonen. De ”forbrytelser” som skulle straffes ved offentlig skriftemål var mer omfattende på 15 og 1600 tallet, men på 1700 tallet var dette redusert til følgende synder: leiermål (samleie før/utenfor ekteskap), hor (samleie der en eller begge parter var gift), unnlatelse fra nattverden og for barn som døde i foreldrenes seng (mistanke om at barnet var ligget i hjel).

Skriftemålet ble gjennomført i kirken ved at ”synderen”, knelende i kordøren eller foran alteret måtte angre sine synder i full offentlighet ovenfor resten av menigheten. Presten holdt en formaningstale og stilte spørsmål som angjeldende måtte svare på, f. eks. hvem som var barnefar til et barn født utenfor ekteskap. Så snart skriftemålet var over skulle synderen vende seg mot menigheten og be om forlatelse og knele for å motta kirkens tilgivelse.

Mulighetene til å slippe unna denne straffen var størst for menn. De kunne befri seg fra farskap ved å avlegge ed på at de ikke var barnefar, og menige soldater slapp straff for sitt første barn utenfor ekteskap. Menn som hadde penger, kunne kjøpe seg fritak eller betale noen for å påta seg farskapet.

Offentligt skriftemål for leiermål ble avskaffet ved forordning av 8. juni 1767 og ble erstattet med åtte dagers fengsel på ”vann og brød”. Offentligt skriftemål for nattverdsforsømmelse ble avskaffet ved reskript 18. juni 1790. I praksis gikk åpenbart skriftemål helt ut av bruk i løpet av de første tiårene av 1800-tallet. I tillegg til kirketukten skulle det også betales bøter til statskassen, og fra 1724 kunne de som ikke kunne betale havne i fengsel eller i gapestokk. Adelspersoner var fritatt for åpenbart skriftemål helt fra reformasjonen av.

I kirkebøkene for Nesodden finnes offentlige skriftemål i perioden 1733 – 1772, opplysningene fra disse skriftemålene kan i stor grad supplere opplysninger dåpslistene og vice versa.

 

Redaksjonen

 

År	Dato	Person 1	Person 2	Person 3	Tekst
1733	08.feb	Ragnhild Nilsdatter Bråten	Rasmus Bjørnsen	Ole Eriksen	d 8 februar sto Ragnhild Nilsdatter Bråten offentlig skrifte og utla til barnefar både Rasmus Bjørnsen, en ungkar, så og Ole Eriksen, en gift mann. Dette ble gitt slottsfogden til kjenne d 12 februar
1733	18.feb	Anne Olsdatter	Arne Jonsen		d 18 februar stod Anne Olsdatter offentlig skrifte og utla til barnefar Arne Jonsen, soldat. Hennes leiermålsbøter hører til Enkekassen, så som leiermålet skjedde på Prestegården.
1733	19.mar	Rasmus Bjørnsen	Ragnhild Nilsdatter		d 19 april sto Rasmus Bjørnsen offenrlig skrifte for leiermål med Ragnhild Nilsdatter.
1734	01.aug	Mari Jeppesdatter	Svend Reiersen Sjødal		d 1 august sto Mari Jeppesdatter som nå tjener på Oppegård søndre skriftemål og utla til barnefar Svend Reiersen Sjødal. Gitt slottsfogden dette leiermål til kjenne d _ august.
1735	07.aug	Lars Kristensen Tusse	Ragnhild Kristiansdatter fra Ski sogn		d 7 august sto Lars Kristensen Tusse offentlig skriftemål i Oppegård kirke for sitt leiermål med Ragnhild Kristiansdatter fra Ski sogn. Dette leiermål ga jeg til kjenne for krigsbokholderen Hr. Grønvold ved skrivelse av den 8 august.
1735	28.sep	Kirsti Mogensdatter	Jørgen Andersen Gjøfjeld		d 28 august sto Kirsti Mogensdatter offentlig skrifte og utla til barnefar Jørgen Andersen Gjøfjeld. Gitt slottsfogden til kjenne d 2 september, samme dato er dette kunngjort for soldaterkaptein Rummelhoff.
1735	25.sep	Jørgen Gjøfjeld			d 29 september sto soldaten Jørgen Gjøfjeld offentlig skrifte for leiermål.
1736	19.aug	Inger Kristoffersdatter Røer	Iver Olsen Støa		d 19 august sto Inger Kristoffersdatter Røer offentlig skrifte. Hun var besovet av Iver Olsen Støa. Ved skrivelse av 20 august ble det gitt til kjenne ved brev til krigsbokholderen at det skjedde på dragonkvarteret Røer. Brevet ble innsent d 24 august ved Peder Hørlich.
1737	27.jan	Iver Olsen Støa			d 27 januar sto Iver Olsen offentlig skrifte.
1737	08.sep	Knut Wærmundsen	Mari, fra Xiania og Gjøfjeld		d 8 september sto Knut Wærmundsen offentlig skrifte for sitt leiermål med en ektekvinne fra Xiania, Mari som da tjente på Gjøfjeld.
1737	20.okt	Kristian Svendsen Grisebu	Ingrid Larsdatter fra Ås prg		d 20 oktober sto Kristian Svendsen Grisebu offentlig skrifte for et leiermål med Ingrid Larsdatter fra Ås prestegjeld som nå er død.
1738	15.jun	Ingjel Ørjansdatter	Simon Knardal		d 15 juni stod Ingjel Ørjansdatter offentlig skrifte for sitt leiermål med Simon Knardal. Kunngjort for slottsfogden ved brev av 25 ditto.
1739	15.feb	Anna Larsdatter Oppegård søndre	Kristen Bentsen		d 15 februar sto Anna Larsdatter Oppegård søndre offentlig skrifte for sitt leiermål med soldaten Kristen Bentsen. Dette leiermål er gjort kjent for kaptein Rummelhoff d 7 februar, og for slottsfogden d 20 februar ved brev.
1739	09.aug	Lars Jakobsen	Olaug Olsdatter		d 9 august tilsto Lars Jakobsen og Olaug Olsdatter deres uvitenhets synd at deres barn ble funnet dødt i deres seng.
1740	28.feb	Kari Jonsdatter	Ole Endresen Hallangen		d 28 februar sto Kari Jonsdatter offentlig skrifte og utla til barnefar Ole Endresen Hallangen av Frogn sogn, en gevorben soldat av kaptein Rømelings kompani.
1741	09.jul	Anna Maria Madsdatter	Torer Pedersen Oppegård		d 9 juli sto Anna Maria Madsdatter offentlig skrifte for sitt annen gang bedrevne horeri med Torer Pedersen Oppegård.
1742	11.mar	Helvig Olsdatter	Kristen Sørensen Hokholt		d 11 mars sto Helvig Olsdatter offentlig skriftemål for sitt leiermål med Kristen Sørensen Hokholt.
1743	27.nov	Gunhild Larsdatter			d 27 november sto Gunhild Larsdatter fra  offentlig Xiania skriftemål for sitt leiermål.
1745	16.mai	Anna Maria Madsdatter	Hans Kristoffersen Haug		d 16 mai sto Anna Maria Madsdatter offentlig skrifte for trede gang hor med Hans Kristoffersen Haug.
1746	24.apr	Johannes Nilsen fra Asker sogn			24 april sto Johannes Nilsen fra Asker sogn offentlig skriftemål fordi han ikke hadde mottatt nattverd i en to års tid.
1746	01.mai	Berthe Andersdatter	Jørgen Paulsen		1 mai. sto Berthe Andersdatter offentlig skriftemål for sitt andre leiermål da hun utla til barnefar Jørgen Paulsen.
1746	02.jun	Mette Olsdatter Hokholt	Kristen Sørensen Hokholt		d 2 juni offentlig skriftemål for Mette Olsdatter Hokholt og Kristen Sørensen  for andre gangs leiermål.
1746	24.aug	Kari Halvorsdatter Lie	Ole Sjøfarsen		d. 24 august sto Kari Halvorsdatter Lie offentlig skriftemål for sitt leiermål hvor hun utla til barnefar Ole Sjøfarsen.
1747	05.mar	Mette Olsdatter Hokholt	Kristen Sørensen Hokholt		d 5 mars offentlig skriftemål for Mette Olsdatter Hokholt som ble besvangret av Kristen Sørensen Hokholt, en soldat av kaptein Rummelhoffs kompani.
1747	09.jul	Kristen Sørensen Hokholt	Mette Olsdatter Hokholt		d 9 juli offentlig skriftemål for Kristen Sørensen Hokholt for sitt andre leiermål med som han erkjente med overstående.
1748	18.feb	Anna Andersdatter Lie			18 februar, offentlig skrifte for Anna Andersdatter Lie.

 

Slutt