April 1774 ble den 60 år gamle enkemannen Paul Kuåsstuen begravd ved Nesodden kirke. Hans begravelsesinnførsel i kirkeboken er det første tegn i skriftlige kilder om plassen Kuåsstuen som senere fikk navnet Utengen.
Paul Kuåsstuen eller Paul Nilsen som var hans fulle navn, hadde før bodd på Naverud under Hasle og Urianstad under Fjeld.
Paul Nilsen kan ikke finnes døpt i Nesodden, han kom derfor trolig annetsteds fra før han i 1739 ble viet i Nesodden kirke med Dorthe Olsdatter Naverud. Hun var trolig datter av Ole og Anne Naverud og ble født før de første kirkebøkene ble innført på Nesodden.
Dette ekteparet fikk to døtre og en sønn på Naverud før Dorthe døde 31 og et halvt år gammel i 1746.
I november samme år som Dorthe Naverud døde, giftet enkemannen Paul seg for andre gang. Nå med Anna Jensdatter fra plassen Blankemyr under Krange. Hun var trolig datter av husmannen Jens Pedersen Blankemyr og hans første kone Kari som døde 39 år gammel i 1724.
Paul og Anna får i 1747 en sønn som ble døpt Jens, oppkalt etter hennes far. Han blir ikke gammel og dør samme år. I 1749 kommer datteren Dorthe til verden, hun ble nok oppkalt etter Pauls første kone. Datteren Dorthes dåp er den siste informasjonen som finnes om denne familien på Naverud før de dukker opp på plassen Urianstad under Fjeld i 1751.
Sønnen Hans som ble født på Urianstad i 1751, døde et par måneder før han fylte 15 år i 1765. Paul Nilsen og Anna Jensdatter fikk så i 1752 datteren Berthe som døde 9 uker gammel samme år, I 1755 fikk de en sønn ved navn Jens. Da Jens ble konfirmert i 1772, bodde han i Graneruddalen. Hans søster Dorthe, hadde nemlig i 1770 giftet seg med soldaten Engebret Jensen Graneruddalen, så broren bodde vel hos dem der.
I 1770 døde Anna Jensdatter 55 år gammel på Urianstad, og Paul Nilsen ble enkemann for andre gang. I tiden etter sin kones død, flyttet han til Kuåsstuen hvor han døde 60 år gammel våren 1774.
Fire år etter er det ekteparet Arne og Mari Kuåsstuen som bor på Utengen, i 1774 har Adam Spro et barn til dåp hvor Arne og Mari er to av fadderne. Noe mer vites ikke om disse.
I 1780 ble Gunhild født utenfor ekteskap i Utengen.Da bodde det en kar der som het Bård Kuåsstuen.
Hennes mor var Anne Isaksdatter som før hun kom til Utenga hadde vært på plassen Sandbugten under Hallangen i Frogn. Barnefaren utla hun til å være Lars Kristoffersen. Han hadde etter lange sjøreiser vært hos sin bror som også bodde i Sandbugten. Hvor det ble av moren Anne Isaksdatter er ukjent, men Gunhild vokste opp i Utenga eller på Kuås.
I 1801 er Gunhild tjenestejente på Kuås. Hun blir boende der og døper 1812 den uekte datteren Helene som hun har fått sammen med Hans Nilsen Loftu.
Gunhild gifter seg i 1814 med Ole Anstensen Kopperud og flytter samme år med ham til en plass under Møkkerud. Senere er de bosatt på Kløfta under Munkerud og en plass under Grisebu.
To år senere, i 1782 er det ekteparet Bent Hansen og Kirstine Hansdatter som bor på Kuåsstuen. Da har de datteren Ragnhild Maria til dåp. De blir ikke lenge der, for i 1785 og 1786 bor de på Høybråten under Hokholt. Året 1791 har de flyttet videre over sognegrensen til plassen Putten under Garder.
Hvor Anders Pedersen kom i fra kjennes ikke, men han er bosatt på Kuås i 1807 da han opptrer som fadder i en dåp. Noen år senere, i 1813 gifter han seg med Johanne Henriksdatter. Det er mulig hun er den datteren Johanne som Henrik Johnsen og Inger Hansdatter på plassen Holtberget ved Havsjødalen i Frogn, i 1787 døper i Drøbak kirke.
Anders og Johanne kom til å tilbringe resten av sitt liv på Utengen. Anders dør på plassen i 1846 og Johanne begraves i februar 1865. De fikk fire sønner, Engebret f. 1816, Per Martin f. 1820, Johan f. 1823 og Andreas f. 1826.
Engebret ble konfirmert fra Utengen i 1830. I 1841 er han bosatt på Løeshagen og gifter seg det året med Ellen Marie Pedersdatter Vestre Løes. Han døde 33 år gammel i 1848 og ble da kalt gårdmann Engebret Andersen Løeshagen.
Peder (Per) Martin ble husmann på plassen sammen med foreldrene. Han gifter seg i Nesodden kirke i mars 1842, hans yrke er da oppgitt å være båtmann. Hans utkårede var Anne Mathea Kristoffersdatter, opprinnelig fra Eidsvold. Da hun ble konfirmert i 1831, bodde hun på gården Hokholt hvor bonden Engebret var hennes pleiefar,
men var ved vielsen bosatt på Utengen.
Anne Kristiane het datteren som ble døpt i 1844, senere kjent som Kristiane Urianstad. Hennes ektemann ble Martin Svendsen Høybråten. De bosatte seg bl. a. på Naverud før de kjøpte Urianstad i 1873. Der bodde Kristiane til hun døde i 1904.
I 1849 får Peder og Anne Mathea sønnen Kristian Adolf, og i 1851 er Anne Mathea gravid for tredje gang. Hun føder sønnen Anders i midten av desember, men er da blitt enke etter at ektemannen gikk hen og hang seg i oktober to måneder før. I kirkeboken ble det skrevet: ” Hængte sig selv i Vildelse og fik Jordpaakastelse uden Ceremonier”. Etter dette ble det enken Anne Mathea som kom til å drive plassen i mange år fremover.
Johan giftet seg i november 1844 med Anne Helene Olsdatter Kuås, hun var trolig tjenestepike på gården. De flytter samme år til plassen Fundingrudstuen Der bor de i fire år til huset på plassen brenner ned og deres ett år gamle datter brenner inne.
De flytter til en annen plass under Fundingrud, men under ett år senere i 1849, får de en datter som bare blir 2 timer gammel. I mars 1850 blir datteren Grethe Maria født, men bare tre måneder senere dør faren og ektemannen Johan Andersen 26 år gammel.
Enken som på kort tid har mistet mann og to barn, flytter så til plassen Fundingrudhaugen hvor hun dør i 1861. Datteren Grethe Maria er i 1865 tjenestepike på Storrud, men forsvinner fra Nesodden etter det.
Andreas gifter seg 19 år gammel i november 1845 med Maren Hansdatter Høybråten. De flytter til Naverud året etter hvor de får et dødfødt barn. De bor fortsatt på Naverud i 1848. Da får de sønnen Kristian Bernhard som dør bare 9 måneder gammel. Andreas og Maren flytter så til plassen Brennengen under Hasle. Der får de barna Hans Anton, Hanna Bolette i 1850 og 1852. Året etter, i 1853 får kona Maren et barn utenfor ekteskap med ungkar Torger Olsen. Barnet blir døpt Anton Edvard. Et halvt år etter dette dør Andreas Andersen bare 27 år gammel. Enken og sønnen Hans Anton bodde på Brennengen til etter 1865. Maren Hansdatter flyttet senere til Simensrud ved Løes hvor hun så bodde sammen med sønnen Anton som var sjømann og matros.
Alle disse fire brødrene hadde det til felles at de døde i løpet av en fire års tid mellom 1849 og 1853. Årsakene til dette kan det spekuleres i men av de faktiske hendelser ser man jo at det har skjedd en del i denne familien i løpet av relativt kort tid.
Utenom selve husmannsfamilien på Utengen bodde det også andre personer der for kortere eller lengre tid. I 1842 ble Marie Kuåsplass konfirmert, hennes foreldre Jens Hansen og Helene Nilsdatter bodde på Kjensli.
I 1850 opptrer det en Ole Larsen Utengen som fadder i en dåp. Under folketellingen 15 år senere bor han fortsatt på Utengen som losjerende enkemann. Ole Larsen dør på plassen Haslehagen som enkemann og fattiglem i 1883, og det ble ved den anledning opplyst at han var født 1797 i Aker.
I 1855 får piken Maren Sofie Olsdatter Kongebråten datteren Emilie Mathilde utenfor ekteskap. Faren var gårdmannssønnen Andreas Hansen Grøstad. Barnet ble ikke gammelt for året etter blir hun bergravet. I kirkeboken står hun da som ”Emilie Mathilde Andreasdatter Udengen”.
Ved folketellingen i 1865 er det enken etter Peder Martin Andersen som hang seg i 1851, Anne Mathea Kristoffersdatter som driver plassen. Hun gifter seg ikke på nytt, men driver plassen sammen med sønnene Kristian og Anders, i tillegg losjerer Ole Larsen som er nevnt ovenfor. Anne Mathea har også to gutter som oppfostringsbarn på plassen.
Anne Mathea drev fortsatt Utenga i 1875. Hun bodde da på plassen sammen med sønnen Anders og fosterbarnet Karl Ludvig som hadde bodd der fra før 1865. Den andre sønnen Kristian hadde i tiden rundt 1872 flyttet til Urianstadbråten. Han var sjømann og seilte ute om sommeren.
Kristian gifter seg etter hvert med den svenske piken Anne Marie Johannesdatter og i 1890 får de en sønn. De bor fortsatt på Utengen sammen med hans mor. En gang i 1890-årene flytter de til eiendommen Sundby i Blylaget og moren Anne Mathea Kristoffersdatter følger med på lasset. Med det forsvinner en slekt fra Utengen som har holdt til der i nesten et helt århundre. Anne Mathea Utengen døde på Sundby i 1903.
En av de to fosterbarna som var hos Anne Mathea på Utengen i 1865, var August Andreassen f. 1865 på Nesodden. Han ble født utenfor ekteskap og døpt i Nesodden kirke med foreldrene. svensk ungkar og sjømann Andreas Pedersen Granerud og piken Anette Golette Mikalsdatter Moen. Anne Mathea var en av fadderne ved denne dåpen. Hvor det senere ble av denne gutten er ukjent.
Karl Ludvig Mathiasen var den andre av de to fosterbarna og kom til å ha hele sin oppvekst på Utengen. Han ble født som uekte barn i Christiania i 1862. Hans foreldre var ungkaren og tjenestekaren Mathias Magnussen, opprinnelig fra Lillehammer, og piken Margrethe Kirstine Jensdatter, opprinnelig fra Fredrikstad.
Karl Ludvig bodde sammen med fosterfamilien på Utengen i hvert fall til han blir konfirmert i 1877. Han flyttet deretter til sin stesøster Kristiane på Urianstad hvor han holdt til store deler av 1880 tallet. På denne tiden ble han tømmermann av yrke og noen få år etter reiste han til Råde i Østfold for å gifte seg med piken Antonette Helgesen. De kjøpte så eiendommen Fjeldberg på Haslums grunn i Blylaget og bygde seg der et hjem.
Etter at familien på Utengen flyttet til Sundby i Blylaget i 1890-årene, er det usikkert hvem som bodde på plassen før i 1902. Da bodde isarbeideren Johan Ludvig Johansen der med kona Maren Kirstine Svendsdatter. De hadde før holdt til i Haslehagen og på Stupind. En del år senere, i 1912 har de flyttet videre til Furuli av Grøstad.
Etter sigende skal veivokteren Ola Fredriksen fra småbruket Sletten under Nesodden prestegård, ha vært bosatt på Utengen en gang etter 1900.
Rundt 1910 kommer familien Thoresen til Utengen. De blir på plassen til i hvert fall etter 1918. Denne familien hadde før dette kommet fra Kongsvinger til Haslum i Blylaget. De arbeidet så på Haslum en del år og har blant annet vært bosatt på Haslumtangen. Da den svenskfødte kona Karen Thoresen f. Nilsen døde og ble begravet i 1918, ble ektemannen oppført som arbeider og selveier. Dette forteller at Utengen ikke lenger var en husmannsplass under Kuås, men var blitt utskilt og solgt som et eget bruk.
Kilder:
Ministrialbøker for Nesodden, Rikshospitalet i Kristiania, Fredrikstad, Lillehammer Folketellingene 1801, 1865, 1875, 1900
H. Lorentzen: Div. litteratur. Urianstadbråten)
Turtumøygard: ”Stedsnavn i skogen på Nesodden”. (veivokter Fredriksen)
Karl J. Bjerklund: ”Fundingrud Østre, gårds og slektshistorie”
