Rødhullet under Gjøfjeld 

Våren 1846 ble den 45 år gamle enkemannen Nils Erlandsen viet i Nesodden kirke med den 15 år yngre ”pigen” Kristiane Johansdatter. Nils var født på Bekkengen, Finnsrud i Eidskog i Hedmark og Kristiane var oppgitt å være fra Eidsberg i Østfold. Når disse to fant veien til Nesodden er det ingen som vet med sikkerhet.

Nils og Kristiane bosatte seg på en plass under Gjøfjeld som het Rødhullet. Navnet kom trolig fra et høyt jerninnhold i jorda som ga rødfarge på vannet. Dette ekteparet er de første man med sikkerhet bebodde denne plassen.

Husmannsparet fikk to barn på Rødhullet, datteren Johanna ble født i 1847, og i 1853 kom enda en datter som ble døpt Marthe Marie.

I 1860 fikk de besøk av en skredderfamilie fra Christiania som losjerte en tid på Rødhullet. Det var dårlige tider mange steder og skredderfamilien hadde reist ut på bygda for å tigge til livets opphold. De fikk streng beskjed av bygdas fattigkommisjon om straks reise tilbake hvor de kom fra ”da han ellers ville blive at transportere”.

Johanna den eldste datteren, flyttet i 1862 hjemmefra og blir det året konfirmert mens hun er i tjeneste på Svestad.  3 år etter er hun tjenestepike på Agnor. I 1866 er hun tilbake på Rødhullet, hvor hun føder en datter som senere blir  satt bort til snekker Sørensen på Svestadlabråten. Da denne datteren konfirmeres i 1880, opplyses det at Johanna hennes mor, da befinner seg i Skien.

Johannas far Nils Erlandsen, døde i januar 1865. Enken Kristiana bodde ved folketellingen senere det året på plassen med datteren Marthe Marie og Gunder Olsen, en losjerende vedhugger fra Østfold.

Marthe Marie bodde på Rødhullet da hun i 1866 ble konfirmert. Hvor lenge hun ble boende der er uvisst, men i 1870 flyttet hun til Christiania og i 1872 emigrerte hun til Amerika.

Enken og moren Kristiana Johansdatter bodde i 1875 alene på plassen samen med en gammel losjerende skomaker  fra Christiania ved navn Andreas Fossum. Om Kristiane ble det da oppført i tellingen at hun forpakter litt jord, har 2 sauer, sår ¼ tønne havre og setter ¾ tønne potet. Etter 1875 er det usikkert hvor hun tok veien. Hun er ikke å finne innført som begravet på Nesodden  og er heller ikke å finne i utflyttingslistene. En mulighet er at hun ble med en av sine døtre, enten til Skien med Johanna eller til Amerika med Marthe Marie.

Det står skrevet i heftet ”Stedsnavn i skogen på Nesodden” om en kone på Rødhullet som drev med høner. Hun brukte å gå til torvet i Drøbak med to kurver med egg i bæreåk som hun solgte der.  På tilbakeveien var hun innom kjøpmannen og handlet varer som hun la i den ene kurven. I den andre kurven fylte hun stein slik at bæreåket skulle være i likevekt. Videre står det at ingen lenger husker hvem hun var eller hva hun het, men det spørs vel om ikke dette var Kristiane Johansdatter.

Etter 1875 er det lite opplysninger å finne om beboere på Rødhullet. I kirkebøkene er det ingenting å finne før i 1894 da Inga Elise Johansdatter blir konfirmert. Hun var født i Beksrud av foreldrene Johan Hansen og Ellevine Olsdatter. Det er godt mulig at de bodde på Rødhullet en periode, men da hennes far fraktemannen Johan Hansen var forlover i en vielse dette året, var han bosatt på Grønvold i Spro hvor familien hadde bodd noen år. Senere var denne familien bosatt på Hammeren i Spro.

Det er derfor ikke umulig at Inga Elise losjerte på Rødhullet da hun var tjenestepike på Langfjeld. (Rødhullet var opprinnelig husmannsplass under Gjøfjeld, men kom senere under Langfjeld da denne ble utskilt som eget bruk). Inga Elise var i 1900 tjenestepike hos Alfred Rosen på Bjerkås i Spro. Hennes besteforeldre var Ole Alexandersen og Anne Hansdatter Beksrud.

De neste og siste personene som er funnet som beboere på Rødhullet, er ved en begravelse den 3 januar 1815. Da ble den 54 år gamle forhenværende kommunale feieren Frithjof Jensen begravet. Hvor lang tid han da hadde holdt til i Rødhullet er ukjent.

Kilder:

Kirkebøker for Nesodden, Frogn, Eidskog og Eidsberg.
Folketellingene 1865, 1875 og 1900.
Digitaliserte emigrasjonsprotokoller, Digitalarkivet.
Turtumøygard: ”Stedsnavn i skogen på Nesodden”.