Plassen Fagerås lå omtrent rett vest for der Berger barneskole ligger i dag. Det har blitt hevdet at denne plassen ble tatt opp omkring 1800. Det har blitt koblet en familie til denne plassen fra folketellingen i 1801, noe som er fullstendig feil. Den familien som det feilaktig har blitt hevdet har holdt til på Fagerås, var bosatt på en annen plass under Skoklefald, nemlig Oksvald.
Fagerås ble tatt opp rundt 1850 og lagt ned i tiden rundt 1870, og plassen var således ikke i bruk som bosted i mer enn ca. 20 år. Det var den samme familien som bebodde og brukte plassen i disse årene.
Historien om Fagerås begynner da en 26 år gammel ungkar og tjenestedreng i 1847 kommer flyttende fra Høland til Nesodden. Han het Halvor Andersen Tangen og var født der i 1821. Halvor Andersen tar seg tjeneste på Prestegården. Allerede året etter, i 1848 blir han viet med den 30 år gamle Anne Marie Hansdatter som også var i tjeneste på Prestegården. Anne Marie var opprinnelig fra Sørum prestegjeld og ble døpt der i 1818.
Under en måned etter at de ble viet, blir datteren Karen Dorthea født. Det nygifte ekteparet har da leiet seg inn som inderster på Løes.
Så i 1850 får de en datter, Anne Helene, familien er blitt da etablert på Fagerås. I kirkebøkene er denne dåpen det første tegn til beboelse på plassen Fagerås.
Halvor og Anne Marie får etter hvert flere barn der utover 1850 tallet: Augusta Amalie i 1854, Anders Olai i 1857 og Lovise Magda i 1860.
Det er kun ved datteren Anne Helenes dåp i 1850 at Halvor Andersen blir nevnt som
husmann. Etter det er det betegnelsene bygselmand og leilending som blir brukt, detfor er det godt mulig at han hadde litt andre leievilkår på plassen enn det som var vanlig for husmenn.
Ved folketellingen i 1865 er det bosatt en 22 år gammel matros ved navn Andreas Halvorsen sammen med familien på Fagerås. Det var Halvors sønn som han hadde fått utenfor ekteskap 1842 i Høland. Hvor han senere ble av er uvisst.
I 1869 har denne familien flyttet fra Fagerås og ned til Oksvald, og etter dette kjennes det ikke til noen beboere på plassen. Det kan nok være at den i noe tid har blitt brukt midlertidig som husvære før huset på plassen etter sigende skal ha blitt flyttet og oppsatt på Kallestad i siste halvdel av 1800 tallet.
På Oksvald døde Anne Marie i 1871 og Halvor Andersen ble enkemann, han flyttet etter en tid til Nesoddtangen hvor han i 1875 var inderst og skogsarbeider. Datteren Lovise Magda bodde sammen med ham. Hennes bror var på besøk der under folketellingen 1875 og blir oppgitt å være tomtearbeider.
Enkemannen Halvor Andersen emigrerer til New York i 1881. Han bodde da på Nesodden men nøyaktig hvor han var bosatt før han reiste til Amerika, er ukjent.
Samtlige av de fem barna som på 1850 og 60 tallet bodde på Fagerås forsvant etter hvert ut av Nesodden. I korte trekk er deres historie her i bygda slik:
Karen Dorthea, født på Løes i 1848, konfirmert 1863 og bodde på Fagerås. Hun var i 1865 tjenestepike på Graneruddalen, i 1875 var hun budeie på Skoklefald men flyttet deretter til Christiania i 1878.
Anne Helene, født på Fagerås i 1850, konfirmert i 1866 og bodde på Fagerås. Hun er i årene rundt 1870 bosatt på Oksvald, men flytter i 1874 til Christiania.
Augusta Amalie, født på Fagerås i 1854, konfirmert i 1869 og er da bosatt på Oksvald. I 1871 som er samme år hvor moren dør, flytter hun fra Oksvald til Christiania.
Anders Olai, født på Fagerås i 1857, konfirmert i 1872, da bosatt på Oksvald. Han er i 1875 oppført som ”tilreisende tomtearbeider” hos sin far og søster på Nesoddtangen, noe som tilsier at han egentlig ikke var bosatt der. Hvor han senere tok veien er ukjent.
Lovise Magda, født på Fagerås i 1860, konfirmert i 1875 da hun er bosatt sammen med sin far som inderster på Nesoddtangen. Hun flytter i 1876 til Christiania.
Kilder:
Ministrialbøker for Nesodden, Høland og Sørum i Akershus.
Folketellingene 1865 og 1875 for Nesodden.
Turtumøygard: ”Stedsnavn i skogen på Nesodden”, 2. utgave 1997.
Digitaliserte emigrasjonsprotokoller, Digitalarkivet.
